onsdag 12. september 2012

Hverdagen er

Hverdagen er mye te, mye tog, mye buss, mye fint. Noen krevende dager, noen trøstende samtaler. Mange turer på postkontoret og biblioteket for å hente nye fagbøker, mange penger til nettbokhandlene, mange artikler å lese, mange kyss, mange ord å skrive, mange tanker å tenke, mange undervisningsøkter å planlegge, mange nye sanger å lære, mange gode dager. Mye rot, mye glede, mye søvn, mye pågangsmot, mye tålmodighet.

Det er stort og skummelt og spennende og krevende og utfordrende og så veldig gøy. Og jeg skjønner at jeg er musikklærer. Ikke bare utdannet, men jeg er musikklærer. Jeg har så uendelig mye mer å lære, men allikevel føles det som om jeg kanskje egentlig har vært lærer innerst inne hele tida. Og ungene er så gode, og de lærer så fort, og de sier så mye fint. Elever som roper "jaaa, vi har musikk!" på morra'n, foreldre som sier at femåringen har gleda seg til korøvelsen helt siden forrige øvelse, små gutter som ler og ler og ler når vi leker, en haug 6-7-åringer som lever seg helt inn i stemmekomposisjoner, åtte-niåringen som var skeptisk for tre uker siden og nå møter all musikken jeg spiller for dem med åpenhet og musikkglede (hans ord; "jeg likte ALT!"), tiåringer som ikke klarer å skjule at de lærer og er engasjerte selv om de later som om de kjeder seg, tolvåringer som spør om vi ikke kan synge den nye sangen jeg har lært dem én gang til før korøvelsen er ferdig. Alle arbeidsuker har ikke vært like gode, men akkurat nå, akkurat i kveld, har jeg full tro på at jeg er på vei framover, på vei til å bli så dyktig og engasjerende som jeg vil være, på vei til å bli den læreren (og barnekorlederen) jeg vil være.

2 kommentarer:

  1. Så fint å lese, Ane! Og jeg tror (nei, jeg VET) at du er perfekt i denne rollen.

    SvarSlett
  2. Yrkesstolthet<3 Søskenbarnstolthet<3 Tenk å elske det man driver med så høyt! Du er heldig - vi er heldige!

    SvarSlett