mandag 22. august 2011

Fordi jeg er tåpelig heldig

Ganske ofte blir jeg overvelda. Overvelda av at jeg har noe så veldig mange leter etter og lengter etter, det ene mennesket som alltid er der. Jeg har en mann som alltid liker meg, som alltid blir glad for en klem og som alltid vil meg vel. Som jeg kommer overens med, ler sammen med mer enn med noen andre, alltid gleder meg til å se, og som har en armkrok som alltid har plass til meg. Som støtter når jeg sliter og trøster når det trengs, og tør å være sårbar nok til at jeg kan gjøre det samme. Som fortsatt gjør meg fnisete, som fortsatt får det til å kile i magen og som fortsatt gjør at hjertet slår ekstra hardt. Og at han til og med har lovt å dele livet sitt med meg, det er mer enn jeg klarer å forstå.

3 kommentarer:

  1. Åh så fint skrevet og du er så heldig:)

    SvarSlett
  2. Utrolig fine ord. Og dere er fine, begge to! Det føles så utrolig godt å ha funnet en slik en <3

    SvarSlett
  3. Så fint at du klarer å se sånt, Ane! Ses i morgen/dag :)

    SvarSlett