tirsdag 23. februar 2010

Om å sammenligne seg med andre

Jeg er alt for flink til å sammenligne meg selv med andre. Det trenger ikke alltid være negativt, men ulempen for meg er at jeg ofte velger de flinkeste, peneste, tøffeste og mest talentfulle som sammenligningsgrunnlag. Har jeg fått en god karakter, sammenligner jeg meg med hun som fikk enda litt bedre i stedet for de mange som ikke gjorde det like bra. Ser jeg meg selv i speilet sammenligner jeg meg med alle de uendelig pene jentene jeg ser på TV i stedet for alle de vanlige, menneskelige jentene jeg ser på gata hver dag. Hører jeg et opptak av meg selv synge sammenligner jeg meg med damene jeg har i CD-hylla i stedet for alle de vanlige menneskene som ikke har blitt verdenskjent enda. Det morsomme er at jeg tror så godt som alle jeg kjenner gjør det samme, og jeg tror helt ærlig ingen av oss er verken smartest, penest, tøffest eller flinkest i verden - men det er det vel egentlig ingen som vil vi skal være heller. Spør kjæresten eller ei venninne om hvem de ville valgt å ha i livet sitt, om det er gårsdagens OL-vinner, den pene dama på TV-en, klassevenninna som alltid får en karakter bedre enn deg, eller om det rett og slett er deg. Jeg tror jeg vet svaret.

7 kommentarer:

  1. Jeg ville ikke ha kimsa av å ha Kurt litt mer inn i livet mitt da, jeg ville ikke det. Men ikke på bekostning av deg søte Ane!

    SvarSlett
  2. Michaelafin, det tar jeg som et veldig stort kompliment! :D

    SvarSlett
  3. Det var fint skrevet.
    Det er godt å lese sånt av og til, som en liten påminnelse..!

    SvarSlett
  4. Hilde: Ja, jeg tenker det jeg også. Regner med at de fleste vet slike ting innerst inne, men jeg vet jeg har godt av å tenke gjennom det innimellom. :)

    SvarSlett
  5. Je får troa på verden så fine dere er!!!! Fininger!!!
    Klem tonemor

    SvarSlett
  6. Tone, det var veldig, veldig fint sagt! :D Håper du får en nydelig dag!

    SvarSlett
  7. Som sagt før: Jeg blir glad av å lese denne bloggen!
    Du er så flink til å fremme skjønnheten i det du faktisk har og den du er. Det er inspirerende!
    Det er veldig fort gjort å føle seg utilstrekkelig i sammenlikning med andre og på den måten glemme at det man er og det man står for faktisk blir satt stor pris på av de personene som betyr noe i livet.

    SvarSlett