Hverdag

Dagene er travle og krevende for tida, og jeg bruker timene til å henge med og til å snike inn litt kjærestetid, vennetid og familietid innimellom fagbøker, forelesninger, undervisning, korøvelser og opptredener, butikkjobbing og forskningsplanlegging. Vil nok anbefale folk å begynne i ett nytt yrke av gangen, ikke to + nytt studie, men oi oi så tøff jeg er på slutten av dette året. Og oi oi, så mye fint jeg får oppleve. Elever som blomstrer til små musikere, som begynner å virkelig like musikk (ikke bare skolefaget, men musikk i alle sjangre og fra alle tidsperioder), gutter som plutselig oppdager rytmesansen sin, jenter som improviserer som om de har vært jazzmusikere i årevis, og søte barn som rekker opp hånda i timen for å si at "jeg synes du er en flink musikklærer" og vil ha fem ha det-klemmer før de kan dra hjem. De er så flotte og vennlige og åpne og nysgjerrige og musikalske - alle sammen - og da blir det så gøy.

Jeg blogger nok ikke så mye oftere framover heller, tror jeg. Sjarmen er litt borte, men et innlegg nå og da kommer det nok, og jeg koser meg med å lese andres blogger.

Jeg håper alle som kikker innom har en fin torsdag og får en ekstra fin påskeferie!

Good stuff

Internhumor
Eplebåter + vaniljeyoghurtdip
Å hente posten og finne tre bøker og en CD (og lønnsslipp, hehe)
Parks and Recreation
Nerdehumor
Downton Abbey - vakre Downton Abbey som jeg trodde jeg skulle like, men endte opp med å elske så høyt
Musikkpedagogikk.no
Gode bøker
Flipped classroom (og generelt folk som tør tenke innovativt om undervisning)
Skillingsboller i fryseren
Treningsinstruktører som engasjerer seg i de som trener
Lukten av nyvaska ullklær, det lukter frisørbesøk (på den gode måten)
Skryt fra voksne og barn - det gjelder å ta til seg alle gullkornene og huske dem så lenge som mulig
Filmkveld på onsdager
Kveldsmat - den nest beste typen fellesmåltid, nest etter frokost.
Pannelugg
Fine, fine elever (altså alle mine. Faktisk.)
Fine, fine venner
Fin, fin familie
Remember The Milk
Modern Family

Modig-Ane

Meg i barnehagen

Meg med pannelugg for første gang siden jeg gikk i barnehagen

Jeg har hatt langt hår uten pannelugg siden da, med et lite halvlangt-opphold da jeg var 10-11 år og med en permanent nå og da. Jeg har hatt lyst på pannelugg lenge, men ikke helt turt. For to uker siden klipte mannen min av seg det lange håret sitt, og da måtte jeg også endelig tørre å ta sjansen på litt forandring. Hurra for det!

Kjøpefri januar

Som jeg skrev for en måned siden, jeg har bestemt meg for å ikke kjøpe nye klær, sko og pyntesaker i 2013. Nå som januar (nesten) er overstått er det tid for en liten rapport.

Det er akkurat så befriende som jeg hadde håpet. Forskjellen i antall innkjøp er kanskje ikke så stor, jeg har aldri handla veldig mye, men forskjellen i mentalitet er stor. Å se salgsskilt uten å "måtte" sjekke om det er noe fint der. Å se fine interiørting i butikker og nøye meg med å se på dem uten å "måtte" eie dem. Å føle at jeg har råd til en frisørtime når jeg bare for somla meg til å bestille time. Å kikke i klesskapet etter noe å ha på meg uten å tenke "å, jeg trenger noe nytt". Å ha råd til å gi bort mer penger (nyeste tilskudd i autotrekkgjengen vår er Room to Read som jobber for skolegang til de fattigste av de fattigste, blant annet gjennom et flott "Girls' education program"). Å kjøpe konsertbilletter uten pengebekymring. Å bestille bøker jeg har lyst på uten bekymring. Jeg har vært innom Fretex et par ganger denne måneden, for bruktkjøp er lov, men fordi jeg ikke har funnet noe har januar vært kjøpefri. Og det har vært herlig!

PS: Jeg vet det er mange meninger om hva forbruksreduksjoner som dette gjør med økonomien, og med fabrikkarbeiderne som trenger pengene og tross alt har det bedre i en fabrikk enn i et bordell. Det er utrolig vanskelig, men jeg håper denne trenden med mer bevisst forbruk legger nok press på kleskjedene til at de krever bedre arbeidsforhold i alle ledd av produksjonen.

Glimt fra lærerhverdagen

 

Her ser dere min 2. januar. Jeg kjøpte 25 meter flexrør og klipte fem sett med håndflateorgel i C-dur (pluss et par sett med b-er og kryss i tillegg til oktaven under - altså ganske mange små rør). Det første settet tok lang tid å stemme, resten gikk flott. Rørene har første- og andreklassingene mine foreløpig brukt til å framføre Blinke, blinke stjernelill på en liten minikonsert for de andre elevene, og til å improvisere ved å dirigere hverandre. Stor hit! Senere skal de eldre elevene også få bruke dem til litt forskjellig moro.

Ellers er hverdagen travel, travlere enn det som er behagelig. Samtidig er det nok slik livet er for en nyutdanna lærer+barnekordame+fulltidsstudent. Heldigvis presser jeg inn mange fine ting innimellom, som venninnebesøk, kaféturer, stand up og konserter. I helga synger jeg litt på et korp sin nyttårskonsert, det blir fint å bruke stemmen som utøver igjen. Håper dere har det fint! Og god helg! (De yngste elevene mine har begynt å si "Takk for i dag, og goood helg" hver tirsdag, for "vi ser deg jo ikke før det blir helg, jo". Søtinger.)

Årsskiftet

2012 var året jeg ble fullførte faglærerutdanninga, og året jeg ble masterstudent. 2012 var året jeg ble musikklærer på en barneskole, korleder for to barnekor og ei småbarnssanggruppe. 2012 var året jeg jobba mer og hardere enn noen gang før, og året jeg oppdaga at arbeidskapasiteten min er større enn jeg trodde. Det er også året jeg lærte at den arbeidskapasiteten har begrensninger, og at jeg må ha mer realistiske forventninger til mine egne prestasjoner. 2012 var året jeg ble vegetarianer og stadig mer bevisst på hva vi kan og bør gjøre for jorda vi lever på og menneskene vi deler jorda med.

2013 blir året jeg fullfører det berømte førsteåret som nyutdanna lærer, og det første året som barnekorleder - altså én jobb jeg har forberedt meg til i tre år, og én jobb jeg ikke forventa, men liker veldig godt. 2013 bringer med seg min andre intensive jobbsøkingsperiode. Det blir kanskje året jeg begynner på masteroppgaven min, avhengig av hva jobbhøsten bringer. Det blir nye muligheter, overraskelser, utfordringer, skuffelser og mestringsopplevelser. Det blir også nye gleder. 2013 blir året jeg får være forlover for den fineste jenta jeg vet om. Kanskje blir det året jeg drar på skikkelig sommerferie i mer enn ei langhelg. I 2013 feirer jeg og mannen tre års bryllupsdag, og jeg blir tjuefem år. I 2013 blir jeg tante! Og ikke minst, i 2013 blir jeg enda flinkere til å nyte hverdagen, lage helgefølelse på tirdagskvelder, ha det moro på jobb, sette pris på alt det fine jeg har i livet og bruke tida mi godt. Jeg blir også dyktigere og sterkere, og jeg gleder meg.

Godt nytt år!

Kjøpe-litt-mindre-år

Hei igjen! 2013 skal for min del bli et år med mer bevisst forbruk. Jeg skal ikke kjøpe nye klær, sko eller pynteting til leiligheten, med noen veldig få unntak (om jeg trenger det; to ullstrømpebukser, en ulltrøye og en forloverkjole + et lite feriefritak i sommer). Brukt er lov, men i denne lille byen min er loppemarkedene og bruktbutikkene få, og det føles veldig godt. Jeg kjøpte noen ekstra ullsokker for et par uker siden, avslutta kjøpeåret med ei ny pysjbukse i går (og den er fantastisk), og jeg gleder meg til å gå gjennom byen uten å tenke "hm, hva kan jeg kjøpe?". Jeg har meldt meg av nyhetsbrevene til H&M og et par andre klesnettbutikker, og gleder meg til å bruke pengene mine på konserter, kino, bøker, musikk og kafébesøk heller enn på sånn passe fine kjoler på salg ("den er jo fin til å være så billig") og hundrekronersballerinasko som egentlig ligner veldig på de ti parene jeg har fra før. Det føles (i hvert fall foreløpig) som en veldig stor lettelse.

Noen som har lyst til å være med?

En virkelig ubehagelig sannhet

Kjære dere som er innom denne bloggen, dette innlegget synes jeg du skal ta deg tid til å lese godt. Jeg har ei bok dere bør lese. Ikke ei vakker bok, men ei utrolig viktig bok, den heter Half the sky - how to change the world og er skrevet av Nicholas D. Kristof og Sheryl Wudunn. Den finnes også på norsk, som Halve himmelen - hvordan kvinner kan forandre verden. Den handler om forhold og hendelser vi ikke vil tro på; om hvordan jenter og kvinner har det i de delene av verden der det ikke er en selvfølge å få like mye mat som broren sin, å få bestemme over egen kropp eller å få likeverdig medisinsk behandling. Bokas innledning og første kapittel slo meg i bakken, og resten av boka fortsetter med grusomme fakta og fortellinger, men heldigvis også med kunnskap om hva vi kan gjøre og hvordan vi kan hjelpe. For vi må gjøre noe.

 

 Hvorfor vi må gjøre noe?
- Fordi i India har jenter mellom ett og fem år 50 % større sjanse for å dø enn gutter - fordi de sjeldnere får vaksiner og sjeldnere får behandling når de er syke (s. xvi).
- Fordi 3 millioner jenter og kvinner blir holdt som slaver i sexhandel (og dette er veldig forsiktige tall som ikke inkluderer de som blir i bordellene fordi de ikke ser noe alternativ eller fordi de er for unge til å klare seg på egen hånd, s. 11). International Labour Organization har nyere tall og estimerer her at 4,5 millioner mennesker er slaver i sexhandel (i følge deres tall er det 21 millioner slaver totalt). Av disse 4,5 millionene er 21 % barn og 98 % er jenter og kvinner.
- Fordi 21 prosent av kvinner i Ghana sier at de mistet jomfrudommen ved voldtekt og 21 prosent av sørafrikanske kvinner forteller at de ble voldtatt før de var 15 år gamle (s. 69).
- Fordi det i etiopiske landsbygder ikke er uvanlig at en mann som ikke har råd til medgift kidnapper og voldtar jenta han vil gifte seg med, gjerne sammen med flere kamerater. Når jenta ikke lenger er jomfru er hun ikke lenger like attraktiv for andre potensielle ektemenn og familien gifter henne derfor vanligvis bort til voldtektsmannen for å være sikre på at hun ikke forblir ugift (s. 70).
- På grunn av dette sitatet av gynekologen Shershah Syed i Karachi: "When I treat rape victims, I tell the girls not to go to the police ... because if a girl goes to the police, the police will rape her" (s. 93).

Og dette er dessverre bare få eksempler. Dette er ikke noe bare vi jenter og kvinner skal bry oss om, dette handler om oss alle, om hvordan vi aksepterer at mennesker blir behandlet.

Jeg synes du skal kjøpe boka og lese den. Du kan kjøpe den billig på engelsk herfra eller herfra, eller på norsk for noen kroner mer herfra eller herfra. Hvis du kjøper boka gir du inntekt til forfatterne og Half the sky movement - men det viktigste er at du leser den og du finner den norske utgaven på biblioteket (og den engelske utgaven finnes noen steder).

I tillegg synes jeg du kan tenke gjennom om du har noen (flere) kroner som kan komme bedre til nytte et annet sted i verden enn på din konto. Som nevnt handler ikke boka bare om grusomhetene, men hva vi kan og bør gjøre. Kort oppsummert: Utdanning er den mest effektive løsningen, og utdanning av jenter og kvinner i aller størst grad. Organisasjoner som CARE og Camfed (Campaign for female education) gjør utrolig mye godt, og de trenger støtte.

God jul!

Egentlig synes jeg juletreet skal pyntes lillejuleaften, men fordi jeg og mannen pleier å dra til enten foreldre eller svigerforeldre den dagen pynter vi vårt eget tre og vår egen leilighet 22. desember. Som en liten lillelillejuleaften for oss selv. Treet får mer og mer pynt for hvert år, snart har vi nok pynt til to trær. Nok nå, altså. Her er noen detaljer som forhåpentligvis øker julestemningen (pluss et glimt av den tavlemalte døra der både venner og familie har boltra seg)!

 

God jul, fine mennesker! Prøv å slapp av, nyt tida med familie og venner. Spis godt, smil stort og le høyt!

Adventsglimt

Advent hos oss ser ut som i fjor, bare med enda flere pensumbøker og jobbpapirer strødd utover (heia detaljbilder i stedet for oversiktsbilder). Nytt av året er adventskalenderen vår:

Den er full av hyggelige ting jeg og mannen kan gjøre de få timene vi har sammen for tida. I helga lagde vi sjokoladetrøfler, en dag gikk vi kveldstur i mørket og i morgen er planen en time med sofa+tv-serie+dyne. Jeg skal ikke påstå vi får gjort alt, vi har vært travle og sjuke og har gjort mye annet morsomt, men det er alltid kos å trekke morgendagens lapp før vi legger oss - og lappene vi ikke rekker sparer vi til nyåret. Fint det også!